Dette viste seg å bli den værste bussturen ever. Veien var smal, bratt og svingte frem og tilbake. I tillegg til høy musikk på høytalerne var det tuting med hornet for hver sving pga dyr som lå i veibanen og risikerte livet hver gang det kom et kjøretøy. Soving kunne man bare glemme.
Vi beveget oss gjennom et av Laos sine sperrede soner. Et område med store sikkerhetsproblemer, hvor faren for å bli ranet er stor. Det hjelper ikke mye at den væpnede vakta vi har med oss på bussen knapt har fylt 20 år.
Vi ankom Phonsavan litt over kl 06, rimelig trøtte og slitne. De tre små hadde sovet hele natten, så de var allerede høyt og lavt. Vi hadde ikke stort annet valg enn å komme oss rundt på det vi skulle se og oppleve.
Førsteintrykket av stedet er to-delt. For min del kan vi ta buss videre allerede I dag, da det kun er noen "krukker" ute på noen jorder å se på.
For Jan sin del er stedet svært interessant. Både krukkene, krigshistorien tilhørende stedet og landsbyene rundt kunne holdt han her i flere dager. Vi blir nok til i morgen, litt avhengig av når det går en buss i rettning Vietnam.
Èn viktig ting må nevnes. Tiliam har mistet sin første tann og lurer veldig på om Tannfèen finner han her nede. Eller om han kun besøker barn i Norge.
-------------------------------
Sent from my BlackBerry® smartphone provided by Trigcom - www.trigcom.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar