Foran oss venter en 5 timers busstur. På en vei som etter norsk standard ikke kan kalles vei, men som på en god dag kunne blitt kalt en sætervei. Dette er absolutt ikke reisen for de som blir buss syke, eller får vondt i hodet av å bli ristet ristet og ristet. På slike etapper merkes det at man har en litt sliten rygg, men bussen og setene er overraskende bra så vi kommer nok frem i god stand:)
Mandalay er Myanmar sin siste kongelige hovedstad.
Vel fremme i Mandalay er det en vegg av varme som møter oss. Det er 40 grader i skyggen, så det sier seg selv at man oppholder seg minst mulig i sola.
Dagen går stort sett med til å finne ut hvordan det er mulig å komme seg ut av dette landet. Hver stat har sitt eget imigrasjonssystem, og går ikke gode for de andre statene. Vi er derfor nødt til enten å fly ut, eller reise ut fra der vi kom inn.
Siden det ikke er høy sessong går det kun fly fra Mandalay til Kina eller internt i Myanmar. Det er derfor ikke mulig å komme unna nok en tur til Yangon.
Denne gangen blir det landeveien for å ha nok dollar til å kunne forlate landet. Det er ikke mulig å få tak i mer dollar enn det vi har så her gjelder det å disponere pengene riktig. For å kunne forlate landet må vi betale 10 dollar pr person. Har vi ikke de, for oss, 50 US$ blir vi i landet til vi på en eller annen måte får skaffet pengene.
De allergiske reaksjonene til Aleo har blitt bedre så lenge vi holder oss unna stikk. Mico er ekstrem til å putte ALT i munnen, noe som har ført til en betennelse i tannkjøttet. Prøver i første omgang med munnskyll, noe som absolutt ikke er populært. Må mann så må mann og kanskje lærer han noe.
-------------------------------
Sent from my BlackBerry® smartphone provided by Trigcom - www.trigcom.no
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar